Norsk KI-oppfinnelse: Forvandler datasentrenes «sløserivarme» til fjernvarme med rekordhøy temperatur

Datasentre har lenge vært gjenstand for heftig debatt i Norge på grunn av sitt enorme strømforbruk og utslipp av lavgradig spillvarme som ofte rett og slett luftes ut til ingen nytte. Nå har et teknologiselskap i Bergen, i samarbeid med NTNU, utviklet et KI-styrt varmepumpesystem som løser dette problemet.

Ved hjelp av avansert termodynamisk programvare og kunstig intelligens klarer systemet å oppgradere restvarmen fra serverne – som vanligvis holder rundt 30 grader – til kokende vann på over 90 grader. Dette gjør at varmen for første gang kan sendes direkte inn i det eksisterende fjernvarmenettet for å varme opp både sykehus, skoler og tusenvis av boliger.

Algoritmer forutsier varmebehovet

Å heve temperaturen på spillvarme krever i utgangspunktet energi, og det er her den kunstige intelligensen kommer inn for å gjøre prosessen lønnsom. KI-systemet overvåker kontinuerlig arbeidsbelastningen på datasenterets servere og forutsier nøyaktig når store datamengder skal prosesseres.

Samtidig henter systemet inn værdata, strømpriser og historisk forbruk fra det lokale fjernvarmenettet.

"Systemet vet nøyaktig når serverne kommer til å gå varme, og når byen trenger oppvarming som mest. Ved å finjustere kompressorene i varmepumpene i sanntid basert på KI-prognoser, bruker vi minimalt med strøm på å løfte temperaturen. Effektiviteten er tre ganger høyere enn ved tradisjonelle industrielle varmepumper," forklarer den tekniske direktøren for prosjektet.

Løser en politisk floke

Dette teknologiske gjennombruddet lander midt i en betent politisk debatt om datasentrenes plass i det norske kraftsystemet. Myndighetene har lenge etterlyst strengere krav til utnyttelse av spillvarme, men industrien har svart at varmen fra moderne datasentre har for lav temperatur til å være praktisk anvendelig uten enorme investeringer.

Med den nye KI-teknologien installert på pilotanlegget, har datasenteret gått fra å være en ren strømforbruker til å bli en av kommunens viktigste og mest fleksible varmeleverandører. I vintermånedene har anlegget levert nok energi til å dekke oppvarmingsbehovet for en hel bydelsdel, noe som avlaster det ordinære strømnettet betydelig i perioder med høyt press.

Internasjonal interesse for teknologien

Pilotprosjektet har høstet stor anerkjennelse, og flere internasjonale teknologigiganter som planlegger store etableringer i Norden, har allerede meldt sin interesse for det norske systemet.

Sirkulær utnyttelse av energi er i ferd med å bli et absolutt krav for å få konsesjon til å bygge nye anlegg i Europa. Det norske forskerteamet retter nå blikket mot neste fase, som innebærer å tilpasse systemet til andre industrier med store mengder lavgradig spillvarme, som for eksempel landbaserte oppdrettsanlegg og store bakerier.