Planeten som superdatamaskin. Slik vil forskere programmere levende sopp nettverk

Når vi tenker på banebrytende datateknologi, ser vi ofte for oss sterile serverrom, skinnende mikrochiper av silisium og svimlende mengder strøm. Men hva om fremtidens mest avanserte datamaskiner ikke lages i rene fabrikker, som hos Intel eller Nvidia, men i stedet vokser opp av fuktig skogsbunn?

Velkommen til verdenen av biologisk databehandling, der forskere nå forsøker å hacke naturens eget internett: mycelium.

Naturens skjulte kretskort

Mycelium er det underjordiske nettverket av trådlignende soppceller (hyfer) som forbinder sopp, planter og trær. Dette nettverket fungerer allerede som et biologisk kommunikasjons- og transportsystem i økosystemene – ofte kalt «Wood Wide Web».

Nylig har datavitere oppdaget at disse sopptrådene leder elektriske impulser på en måte som minner oppsiktsvekkende mye om nevronene i en menneskehjerne eller banene på et kretskort. Ved å stimulere soppen med mikro-strømmer, kan man kode informasjon i form av binære data ($0$ og $1$), eller bruke soppens naturlige kjemiske reaksjoner til å løse komplekse geometriske og matematiske problemer.

Hvorfor sopp fremfor silisium?

Silisiumbasert teknologi nærmer seg en fysisk grense for hvor smått og effektivt det kan lages, samtidig som energiforbruket til kunstig intelligens (KI) skyter i været. Soppcomputere – eller fungal computers – har noen helt unike fordeler:

• Selvhelbredende: Hvis en tradisjonell mikrochip sprekker, er den ødelagt. Hvis et soppnettverk skades, vokser det bare sammen igjen.

• Ekstremt lavt energiforbruk: En soppdatamaskin drives i praksis på biologisk avfall, fuktighet og minimalt med energi.

• Biologisk nedbrytbar: Når teknologien er utdatert, kan den bokstavelig talt kastes i komposten i stedet for å ende opp som giftig elektronisk avfall.

Visste du? Forskere ved University of the West of England har allerede demonstrert at mycelium kan brukes til å bygge enkle logiske porter, som er selve fundamentet i all digital databehandling.

Fremtidsutsiktene: Levende arkitektur og smarte skoger

Dette handler ikke om at du snart skal bytte ut iPhonen din med en sjampinjong. Soppteknologi vil primært brukes i kryssningen mellom biologi og arkitektur.

Forskere ser for seg «levende byggematerialer» der vegger krydret med mycelium kan føle temperatur, registrere forurensning eller strukturelle skader, og prosessere denne informasjonen uten en eneste ledning. Vi snakker om en fremtid der teknologien ikke lenger er plassert i naturen, men der teknologien er naturen.