Forskere vil bruke levende menneskeceller som datamaskiner

Datamaskiner laget av levende menneskeceller høres ut som science fiction, men flere forskningsmiljøer mener biologisk databehandling kan bli en del av fremtidens teknologi. Målet er systemer som lærer raskere, bruker langt mindre energi og løser problemer dagens kunstige intelligens sliter med.

Datamaskinenes neste revolusjon kan være levende

I flere tiår har teknologibransjen konkurrert om å bygge stadig kraftigere datamaskiner. Prosessorene har blitt raskere, lagringskapasiteten større og kunstig intelligens mer avansert. Men nå peker enkelte forskere på en helt annen vei videre.

I stedet for å bygge smartere maskiner av silisium, ønsker de å bygge datamaskiner som delvis består av levende biologisk materiale.

Dette feltet kalles ofte biologisk databehandling, og ideen er like fascinerende som den er kontroversiell: Små grupper av levende hjerneceller kan brukes til å behandle informasjon, lære mønstre og utføre beregninger.

Hjerneceller lærer fortsatt raskere enn kunstig intelligens

Til tross for enorme fremskritt innen kunstig intelligens, er menneskehjernen fortsatt ekstremt effektiv.

En moderne AI-modell krever enorme datasentre, store mengder strøm og avansert maskinvare for å lære nye oppgaver. Hjernen gjør mange av de samme oppgavene med omtrent like mye energi som en lyspære.

Forskerne ønsker derfor å forstå om biologiske nettverk kan kombineres med tradisjonelle datamaskiner.

Små cellekulturer kan allerede trenes til å reagere på signaler, tilpasse seg og endre atferd basert på erfaring. Dette åpner for muligheten for biologiske prosessorer som lærer på helt andre måter enn dagens AI-systemer.

Databrikker som vokser

I fremtiden kan databrikker kanskje ikke bare produseres på fabrikker.

De kan dyrkes.

Flere laboratorier undersøker hvordan levende celler kan integreres med elektroniske kretskort. Cellene mottar elektriske signaler fra datamaskinen og sender respons tilbake.

Forskerne sammenligner det med en ny type grensesnitt mellom biologi og teknologi.

Dersom utviklingen lykkes, kan fremtidige datasystemer inneholde komponenter som faktisk vokser og utvikler seg over tid.

Kan bruke tusen ganger mindre strøm

Energiforbruk har blitt et av teknologiindustriens største problemer.

Store AI-modeller krever enorme datasentre som bruker stadig mer strøm. Enkelte analyser antyder at kunstig intelligens kan bli en betydelig belastning på fremtidens energisystemer dersom utviklingen fortsetter i dagens tempo.

Biologiske systemer er derimot ekstremt energieffektive.

Menneskehjernen inneholder rundt 86 milliarder nerveceller og utfører ufattelig komplekse oppgaver uten å bruke mer energi enn en liten lampe.

Dersom forskere klarer å etterligne deler av denne effektiviteten, kan fremtidens databehandling bli langt mer bærekraftig.

Når datamaskinen blir en organisme

Teknologien reiser også spørsmål som tidligere kun hørte hjemme i filosofien.

Hvis et biologisk datasystem lærer, husker og tilpasser seg – hvor går grensen mellom maskin og levende organisme?

Foreløpig er slike systemer svært enkle og kan ikke sammenlignes med menneskelig bevissthet. Likevel mener flere eksperter at teknologien vil tvinge samfunnet til å diskutere nye etiske problemstillinger.

Kan biologiske datamaskiner få rettigheter?

Hvor avanserte kan slike systemer bli?

Og hvem har ansvaret dersom en biologisk AI oppfører seg uventet?

Kan forandre medisinen

Mulighetene stopper ikke ved databehandling.

Teknologien kan også gi forskere nye verktøy for å forstå sykdommer.

Ved å studere biologiske nettverk i kontrollerte miljøer kan forskere undersøke hvordan hjernen reagerer på medisiner, sykdommer og skader.

Dette kan på sikt bidra til raskere utvikling av behandlinger for nevrologiske sykdommer som Alzheimer, Parkinson og andre hjernesykdommer.

Fremtiden kan bli merkeligere enn vi tror

Gjennom teknologiens historie har mange av de mest revolusjonerende oppfinnelsene først blitt avfeid som umulige.

Smarttelefoner, kunstig intelligens og internett virket lenge som futuristiske fantasier.

Nå står biologisk databehandling klar som en mulig ny teknologisk revolusjon.

Om noen tiår kan fremtidens mest avanserte datamaskiner kanskje ikke bare bygges i fabrikker. De kan vokse i laboratorier.

Det høres ut som handlingen i en science fiction-film, men for stadig flere forskere er det en teknologi som kan bli en del av virkeligheten – og kanskje endre måten menneskeheten tenker om både intelligens, maskiner og livet selv.