KI-gjennombrudd i sortering: Nå kan kasserte klær bli til nye tekstiler

Norge og Europa står overfor en enorm miljøutfordring når det kommer til klesavfall. Hvert år kastes det millioner av tonn med klær, og inntil nylig har nesten ingenting gått til ombruk eller reell gjenvinning fordi materialene er for sammensatte. Nå har forskere ved SINTEF, i samarbeid med gjenvinningsbransjen, utviklet et banebrytende system som kombinerer hyperspektrale sensorer og kunstig intelligens (KI) for å sortere tekstilavfall med ekstrem presisjon.

Dette teknologiske spranget gjør det for første gang mulig å skille komplekse blandingsstoffer fra hverandre på et industrielt nivå, slik at fibrene kan gjenvinnes og bli til nye klær av høy kvalitet.

Ser det menneskelige øyet bommer på

Hovedutfordringen med klesgjenvinning har alltid vært å vite nøyaktig hva et plagg består av. En merkelapp kan si "100 % bomull", men sømmer, knapper, elastiske bånd og umerket fôr inneholder ofte polyester eller elastan. Hvis ulike tekstilfibre blandes i gjenvinningsprosessen, blir sluttproduktet svakt og ubrukelig.

Det nye kildesorteringsanlegget løser dette ved å sende klærne på et hurtiggående samlebånd under spesielle skannere. De hyperspektrale sensorene analyserer hvordan lyset reflekteres fra fibrene på kjemisk nivå.

"Vårt KI-system analyserer lysrefleksjonene i sanntid. Den kan skille ren ull fra en ull- og nylonblanding på noen få millisekunder. Systemet oppfatter nyanser og materialsammensetninger som er helt umulige for et menneskelig øye å oppdage," forklarer en av seniorforskerne bak prosjektet.

Fra søppelberg til råvare

Når KI-en har identifisert materialet, aktiveres presisjonsdyser med trykkluft som skyter plaggene ned i riktige sorteringsbeholdere. Dette skjer med en hastighet og nøyaktighet som gjør metoden økonomisk lønnsom for kommersielle gjenvinningsstasjoner.

Norske klesprodusenter følger prosjektet med stor interesse. Med EUs kommende krav til produsentansvar og sirkulærøkonomi, tvinges klesbransjen til å tenke nytt. Teknologien gjør at gamle fotballskjorter, slitte olabukser og utvaskede gensere ikke lenger ender opp på søppelfyllinger eller i forbrenningsanlegg, men i stedet blir en verdifull råvare for tekstilfabrikkene.

Tester ut robotiserte sprette-maskiner

Forskerteamet stopper imidlertid ikke med ren sortering. Neste skritt i pilotprosjektet, som nå testes ut, er integreringen av autonome roboter utstyrt med laserskalpeller.

Ved hjelp av den samme KI-analysen kan robotene lokalisere og fjerne glidelåser, knapper og merkelapper automatisk før stoffet sendes videre til kjemisk eller mekanisk gjenvinning. Dette fjerner det siste store og fordyrende leddet med manuelt arbeid.

Det spås at de første fullskalaanleggene basert på denne teknologien vil være i drift i løpet av kort tid, noe som kan posisjonere Norge som en ledende eksportør av høyteknologiske løsninger for en grønnere og mer sirkulær moteindustri.