Fastleger slår alarm om «data-angst»: Folk blir syke av å overvåke sin egen kropp

De har blitt hverdagsuniformen for hundretusenvis av nordmenn: De tynne smartringene og pulsklokkene som måler alt fra søvnkvalitet, stressnivåer og hjerterytme i sanntid.

Men det som startet som en uskyldig trend for å optimere egen helse, har nå fått en mørk bakside. Norske fastleger melder om en markant økning i antall konsultasjoner der pasienter krever omfattende hjerte- og lungeundersøkelser – utelukkende basert på negative varsler fra appene sine.

«Klokken sier at jeg har for høyt stress»

– Vi merker et veldig tydelig skifte på legekontoret nå, sier en fastlege fra Bergen til Nyhet24.

Hun forteller om ukentlige episoder der ellers helt friske, unge mennesker kommer inn med skyhøy puls – paradoksalt nok fordi klokken deres har fortalt dem at de ikke restituerer godt nok.

– Folk har blitt så avhengige av disse målingene at de slutter å lytte til sin egen kropp. De kan føle seg opplagte og friske når de våkner, men hvis appen viser en "søvnscore" på under 50 prosent, blir de umiddelbart stresset. Det er i ferd med å utvikle seg til en form for digital hypokondri, forklarer bergenslegen.

Ble sendt til sykehus i panikk

Nyhet24 har også vært i kontakt med tobarnsfaren Thomas (38) fra Stavanger. Han forteller at helseovervåkingen gikk så langt at det nesten ødela hverdagen hans.

– Jeg satt i et helt vanlig ledelsesmøte da klokken plutselig begynte å vibrere febrilsk og varslet om unormalt høy hvilepuls, forteller Thomas til Nyhet24.

Varselet utløste et akutt panikkanfall hos 38-åringen, som var overbevist om at han holdt på å få et hjerteinfarkt. Han endte opp på legevakten, hvor alle medisinske prøver viste at hjertet var i perfekt stand.

– Legen ga meg beskjed om å ta av meg ringen og legge klokken i en skuff i to uker. Det var det beste helserådet jeg kunne fått. Etter tre dager var den konstante murringen i brystet helt borte, innrømmer han.

Algoritmene mangler kontekst

Medisinske eksperter Nyhet24 har snakket med, understreker at forbrukerteknologien har blitt ekstremt treffsikker, men at algoritmene mangler en helt avgjørende faktor: Menneskelig kontekst.

En klokke kan registrere at pulsen din hopper eller at du sover urolig, men den vet ikke om du akkurat har drukket en kopp kaffe, kranglet med partneren, eller om kroppen bare kjemper mot en helt ufarlig forkjølelse.

Når sensorene tolker alle avvik som en potensiell helserisiko, skapes det en kontinuerlig tilstand av uro. Rådet fra legene er derfor klart: Bruk gjerne dataene som motivasjon til å bevege deg mer, men la aldri en algoritme få siste ordet om hvordan du faktisk føler deg.