Strømkrisen som forsvant fra fakturaen: Hvorfor betaler vi fortsatt for mye?

Norske strømpriser har stabilisert seg på papiret, og de ekstreme pristoppene fra de siste årene er jevnet ut. Likevel merker norske husholdninger knapt forskjellen. Nyhet24 har gransket de skjulte gebyrene, nettleie-økningene og de nye prismodellene som holder strømregningen din kunstig høy.

BERGEN / OSLO: Det er dagslys, vindstille og magasinene er fulle. Ifølge de offisielle oversiktene fra strømbørsen Nord Pool er kraftprisen i Sør-Norge i dag på sitt laveste nivå på flere måneder.

Men når månedsskiftet kommer og fakturaen lander i nettbanken til norske forbrukere, er historien en helt annen. Den voldsomme misnøyen som preget debatten under de verste kriseårene har kanskje lagt seg, men tallenes tale er klar: Vi betaler fortsatt langt mer for å holde lysene på enn vi gjorde før energikrisen traff Europa.

Hvor blir det av de billige elektronene? Svaret ligger gjemt i kompliserte tariffmodeller, økte nettleier og strømselskaper som har funnet nye måter å sikre marginene sine på.

Nettleien – den nye strømprisen

Mens oppmerksomheten de siste årene har vært rettet mot selve kraftprisen og regjeringens strømstøtteordning, har en annen del av regningen vokst i det stille. Nettleien – avgiften du betaler til det lokale nettselskapet for å få strømmen fraktet hjem til deg – har nått historiske høyder.

– For mange husholdninger utgjør nettleien nå over halvparten av den totale regningen, forklarer energianalytiker Linda Berg til Nyhet24.

Nettselskapene forsvarer økningen med at det norske strømnettet må oppgraderes for milliarder for å tåle det grønne skiftet, med flere elbiler, induksjonsovner og ny industri. Men for forbrukerne betyr det at selv om kraften i seg selv er billig, koster det mer enn noen gang å bruke den. Den omstridte "nettleiemodellen", som straffer deg økonomisk hvis du bruker mye strøm samtidig, gjør det i praksis umulig for vanlige barnefamilier å planlegge seg bort fra høye gebyrer.

Strømselskapenes nye triks

Under strømkrisen ble de beryktede "variable avtalene" og ugjennomsiktige abonnementsformene hardt kritisert av Forbrukerrådet. Presset førte til at de fleste nordmenn gikk over på spotprisavtaler, som i utgangspunktet skal være det billigste og mest ærlige produktet.

Nyhet24s gjennomgang av markedet viser imidlertid at strømselskapene har tilpasset seg. Siden de ikke lenger kan tjene store penger på skjulte påslag i selve strømprisen, har de flyttet inntektene over på andre tjenester:

• Månedsavgifter: Faste gebyrer som har steget gradvis fra 19–29 kroner til opp mot 49–79 kroner i måneden.

• "Grønne" tillegg: Obligatoriske eller aggressivt markedsførte tilleggstjenester som "opprinnelsesgarantier" eller "strømforsikring" som spiser opp gevinsten av billige timer.

• Gjennomfakturering: Flere selskaper krever ekstra gebyrer bare for å samle strøm og nettleie på én faktura.

– Strømbransjen er eksperter på å pakke om produktene sine slik at det blir umulig for en vanlig forbruker å sammenligne hva man faktisk betaler per kilowattime, sier Berg.

Politisk handlingslammelse?

Regjeringens strømstøtte har fungert som en støtpute mot de verste toppene, men ordningen har også hatt en bedøvende effekt på debatten. Siden staten tar en del av regningen når prisen skyter over et visst nivå, har det strukturelle problemet med det norske kraftmarkedet blitt skjøvet under teppet.

Kritikere mener at det tette samarbeidet med det europeiske energimarkedet via utenlandskablene gjør at Norge har importert et prisnivå vi ikke er rigget for, og at strømstøtten kun er symptomlindring. Flere partier på Stortinget krever nå en fullstendig gjennomgang av hvordan prisen fastsettes, og krever et sterkere skille mellom strøm til eget forbruk og strøm som eksporteres.

I mellomtiden sitter norske bedrifter og husholdninger igjen med uforutsigbarheten. For industrien betyr de varige høye kostnadene tap av konkurransekraft, og for vanlige folk betyr det mindre økonomisk handlingsrom i en hverdag som allerede er preget av høy rente og dyrtid.