Rotte krisen i Bergen: Bruker kommunen resursene riktig?

BERGEN: Rottene er tilbake i Byparken. Igjen. For mange bergensere har synet av rotter blitt en stadig mer vanlig del av bybildet, enten det er i sentrumsgatene, ved restauranter eller i byens parker. Samtidig har Bergen kommune gjennom flere år brukt betydelige ressurser på å bekjempe problemet. Likevel stiller stadig flere det samme spørsmålet: Hvorfor ser det ikke ut til å bli bedre?

Kommunen har de siste årene satt inn en rekke tiltak for å begrense bestanden. Ekstraordinære bekjempelsesaksjoner, inngjerdede åtestasjoner, økt renhold og samarbeid med profesjonelle skadedyrbekjempere har vært blant virkemidlene. Tiltakene har utvilsomt en effekt på kort sikt, men når rotteproblemene fortsetter å dominere overskriftene år etter år, er det naturlig å spørre om dagens strategi er tilstrekkelig – eller om Bergen fortsatt kjemper gårsdagens krig med gårsdagens metoder.

Et problem som stadig vender tilbake

Rotter er ikke noe nytt fenomen i Bergen. Byen har kjempet mot store rottebestander i mer enn hundre år, og historiske kilder viser at problemet var betydelig allerede tidlig på 1900-tallet. Forskjellen i dag er at rottene er langt mer synlige for folk flest. Mobilkameraer og sosiale medier gjør at observasjoner raskt deles, og når rotter beveger seg rundt på dagtid i noen av byens mest besøkte områder, skaper det naturlig nok reaksjoner.

Kommunen peker selv på at hovedårsaken til problemet er enkel: mat. Fuglemating, matsvinn, søppel som ikke håndteres riktig og matrester som blir liggende tilgjengelig, gir rottene et nærmest ubegrenset matfat. Når næringstilgangen er god, formerer rottene seg raskt, og selv omfattende bekjempelsestiltak kan få begrenset langtidseffekt dersom matkildene består.

De fleste eksperter er enige om at rottebekjempelse ikke handler om å utrydde rottene fullstendig. Det er i praksis umulig i en moderne storby. Målet er i stedet å holde bestanden på et nivå som ikke skaper helseproblemer, skader eller utrygghet for innbyggerne.

Spørsmålet er om Bergen lykkes med dette.

Gift er ikke lenger fremtidens løsning

Mange forbinder fortsatt rottebekjempelse med gift, men regelverket i Norge har blitt betydelig strengere de siste årene. Folkehelseinstituttet er tydelig på at gift ikke skal brukes forebyggende. Bekjempelse skal i størst mulig grad baseres på forebygging, sikring av bygninger og giftfrie metoder. Rottegift kan bare brukes når det foreligger dokumentert aktivitet, og da av autoriserte skadedyrbekjempere.

Bergen kommune har tidligere benyttet åtestasjoner som en del av bekjempelsen i sentrum. Det betyr ikke nødvendigvis at kommunen bryter regelverket. Dersom det er dokumentert rotteaktivitet, kan slike tiltak være lovlige. Likevel illustrerer det en større diskusjon som pågår i skadedyrbransjen: Er tradisjonell bekjempelse alene nok til å løse problemet?

Mange fagmiljøer mener svaret er nei.

Teknologien som kan stoppe rottene før de kommer opp

Mens tradisjonell bekjempelse ofte skjer etter at rottene har etablert seg i parker, bakgårder og bygninger, har flere aktører de siste årene satset på teknologi som angriper problemet der det  ofte starter – i avløpssystemene.

Et av de mest omtalte systemene er Smart Pipe, utviklet av skadedyrselskapet Anticimex. Løsningen installeres i kloakkrør og benytter sensorer til å registrere rotteaktivitet. Når en rotte passerer, blir den avlivet mekanisk uten bruk av gift. Hele systemet overvåkes digitalt og gir løpende data om hvor aktiviteten er størst.

Poenget er enkelt: Dersom rottene stoppes i kloakken, kommer færre av dem opp i gatene.

Interessant nok har Bergen Vann KF selv vært blant aktørene som har tatt i bruk slike løsninger. Målet har blant annet vært å redusere behovet for gift og bekjempe bestanden nær kilden. Samtidig er det lite offentlig informasjon om hvor omfattende denne satsingen faktisk er, hvor mange installasjoner som finnes i byen, og hvor stor del av problemet de dekker.

Det samme gjelder andre moderne løsninger som Smart Box, et digitalt overvåket fangesystem som registrerer aktivitet og avliver rotter uten bruk av gift. Teknologien gir løpende data og kan gjøre bekjempelsen mer målrettet enn tradisjonelle metoder.

Brukes pengene på riktig måte?

Det mest interessante spørsmålet er kanskje ikke om Bergen kommune gjør noe. Det er åpenbart at kommunen bruker både tid og ressurser på problemet.

Det interessante spørsmålet er om ressursene brukes på den mest effektive måten.

Kommunen offentliggjør ikke et eget detaljert budsjett for rottebekjempelse, noe som gjør det vanskelig for innbyggerne å vurdere om satsingen er tilstrekkelig. Kostnadene inngår gjerne i større budsjetter knyttet til parkdrift, avfallshåndtering, renhold og skadedyrkontroll.

Dermed blir det også vanskelig å evaluere resultatene.

Hvor mye brukes på akutte bekjempelsestiltak sammenlignet med forebygging? Hvor stor del av budsjettet går til moderne teknologi? Hvor mye investeres i å redusere tilgang på mat og forbedre avfallshåndteringen? Og hvor mye brukes på å bekjempe rotter etter at de allerede har etablert seg?

Dette er spørsmål som i liten grad diskuteres offentlig.

Kanskje handler problemet om strategi

Det er fullt mulig at Bergen kommune allerede bruker betydelige summer på rottebekjempelse. Det er også mulig at kommunen samarbeider med de riktige fagmiljøene og benytter de metodene som vurderes som mest effektive.

Likevel er det vanskelig å ignorere resultatene som innbyggerne ser med egne øyne.

Når rottene fortsatt er synlige i sentrale områder år etter år, kan det tyde på at utfordringen ikke først og fremst handler om mengden penger som brukes, men hvordan de brukes. Dersom hovedfokuset ligger på å redusere bestanden etter at rottene har kommet opp fra kloakken, risikerer man å behandle symptomene i stedet for årsaken.

Mange skadedyreksperter peker nettopp på dette. Den mest effektive rottebekjempelsen skjer før rottene når parker, restauranter og boligområder. Den skjer gjennom sikring av avløpssystemer, bedre avfallshåndtering, fjerning av matkilder og målrettet overvåking som gjør det mulig å gripe inn tidlig.

En debatt Bergen bør ta

Rotteproblemet i Bergen kommer neppe til å forsvinne helt. Ingen storby i verden har klart å bli fullstendig kvitt rottene. Men det betyr ikke at utviklingen må aksepteres som uunngåelig.

Når kommunen år etter år må sette inn nye tiltak samtidig som innbyggerne fortsetter å rapportere om rotter i sentrum, er det legitimt å stille spørsmål ved strategien. Ikke nødvendigvis fordi kommunen gjør for lite, men fordi byen fortjener en åpen diskusjon om hva som faktisk fungerer.

Kanskje bruker Bergen allerede nok penger. Kanskje brukes de på feil steder. Eller kanskje byen trenger en langt større satsing på moderne, datadrevet og giftfri bekjempelse enn det som finnes i dag.

Det som er sikkert, er at rottene ikke kommer til å vente på svaret. De fortsetter å formere seg, finne nye matkilder og tilpasse seg menneskenes forsøk på å stoppe dem. Spørsmålet er om Bergen klarer å tilpasse seg raskere enn rottene gjør.