Romkappløpet på havbunnen. Hvorfor tech-gigantene graver opp de dypeste hav gravene

Når vi snakker om skyen, tenker de fleste på satellitter, trådløst nettverk og usynlige data som svever over hodene våre. Sannheten er en helt annen. Hvis du kutter forbindelsen til havbunnen, stopper den moderne verden opp på et blunk.

Når nordmenn søker etter «hvorfor er nettet tregt i dag», «hva er skyen» eller leser om geopolitisk spenning i avisene, rettes blikket ofte mot satellitter og datasentre på land. Men den virkelige teknologiske maktkampen foregår på flere tusen meters dyp. En ny og uvanlig trend har skutt fart: Det er ikke lenger tradisjonelle teleselskaper som eier internetts ryggrad – det er tech-gigantene selv som har startet et intenst kappløp om å kolonisere havbunnen.

Nyhet24 har dykket ned i den skjulte infrastrukturen som holder samfunnet påkoblet, og hvorfor kontrollen over dypthavskablene har blitt vår tids viktigste strategiske ressurs.

99 prosent av alt går under vann

Det er en utbredt myte at satellitter som Starlink og GPS håndterer mesteparten av den globale datatrafikken. Faktum er at over 99 prosent av all interkontinental datatrafikk – inkludert dine daglige Google-søk, strømming og finansielle transaksjoner – fraktes gjennom undersjøiske fiberoptiske kabler.

Disse kablene er ofte ikke tykkere enn en kjøkkenrull, men de strekker seg over titusenvis av kilometer på tvers av Atlanterhavet og Stillehavet, ofte på dybder som gjør at de ligger under et enormt trykk i stummende mørke.

Nyhet24 erfarer: Tidligere gikk selskaper som Google, Microsoft, Meta og Amazon sammen i konsortier for å leie kapasitet av tradisjonelle teleoperatører. Nå har de endret strategi fullstendig. De kjøper, produserer og legger sine egne, private gigantkabler. Google alene eier eller har store eierandeler i over 30 massive undersjøiske kabelsystemer globalt.

Hvorfor vil Big Tech eie havbunnen?

Det handler om mer enn bare å spare penger på leie. Den eksplosive veksten i ressurskrevende tjenester, skytjenester og tunge dataoverføringer krever en båndbredde og en responstid (latens) som gårsdagens nettverk ikke kan levere.

Ved å eie kablene selv kan tech-gigantene:

• Diktere ruten selv: De kan legge kablene direkte mellom sine egne megadatasentre, utenom omveier via offentlige knutepunkter.

• Sikre ekstrem kapasitet: De nyeste kablene bruker avansert fiberoptikk som kan overføre hundrevis av terabit med data per sekund – nok til å streame millioner av 4K-videoer samtidig.

• Skaffe seg geopolitisk immunitet: Ved å kontrollere den fysiske infrastrukturen er de mindre sårbare for politiske svingninger og nasjonale teleselskapers restriksjoner.

Hav dypere enn Mount Everest

Å legge kabel på havbunnen er en av de mest ekstreme ingeniørbragdene som finnes. Spesialbygde skip må rulle ut tusenvis av kilometer med kabel i en kontinuerlig operasjon som kan ta måneder.

I områder med mye skipstrafikk og fiske må kablene graves ned i havbunnen ved hjelp av fjernstyrte undervannsroboter for å unngå at skipstrapper eller ankre sliter dem i stykker. Men når man kommer ut på det dype havet, blir kablene bare lagt rett på den rå havbunnen. Noen steder ligger de dypere enn Mount Everest er høyt, i områder som er mindre utforsket enn overflaten på Mars.

Den usynlige sårbarheten

Kappløpet har også en mørk bakside. Fordi disse kablene er så kritiske for verdensøkonomien, har de blitt brennhete mål for etterretningstjenester og militær strategi.

Spensel og sabotasje mot undersjøisk infrastruktur har gått fra å være et plott i en spionfilm til å bli en reell, daglig trussel for vestlige land, inkludert Norge og våre installasjoner i Nordsjøen. Hvis et par sentrale kabler kuttes samtidig, vil det ikke bare føre til treg YouTube-strømming; det kan lamme banksystemer, strømnett og statlig kommunikasjon på tvers av landegrenser.

Neste gang du åpner en nettside på brøkdelen av et sekund, tenk på at signalet ditt akkurat har tatt en reise gjennom en glassfiberstreng på bunnen av Atlanterhavet – i en kabel som er eid, overvåket og lagt av verdens største teknologiselskaper.