Mystisk funn på Hardangervidda: Eldgammel «ost» skaper hodebry for forskere

Et jaktlag på fottur over Hardangervidda snublet nylig over en gjenstand som nå intensiverer debatten om Norges tidlige landbrukshistorie. Gjemt under en smeltende snøfonn, i en sprekk mellom to store steinblokker, fant de en tilnærmet perfekt bevart trebutt. Da arkeologer forsiktig åpnet beholderen i et kontrollert laboratoriemiljø, sto de overfor en stor overraskelse: Butten inneholdt en fast, gulbrun og velluktende masse som ekspertene mener er en over 800 år gammel forgjenger til den tradisjonelle norske brunosten.

Funn av organiske materialer i høyfjellet blir stadig mer vanlige etter hvert som klimaendringene smelter de eldgamle fonnene, men dette spesifikke funnet skiller seg drastisk ut fra de vanlige pilspissene og skinnfragmentene.

Eksepsjonell konservering

Takket være det konstante tørre og kalde mikroklimaet under snøen, har den meieribaserte massen unngått total forråtnelse. Innledende kjemiske analyser bekrefter at stoffet inneholder høye konsentrasjoner av myse, melkesukker og fettmolekyler som stammer fra enten geit eller ku.

Dette tyder på at oppskriften og teknikken bak langtidskoking av myse for å lage fast, søt ost var i bruk i Norge flere hundre år før den moderne brunostens offisielle historie startet på setrene i Gudbrandsdalen på 1800-tallet.

"Dette kan omskrive norsk mathistorie fullstendig. Vi har funnet spor etter avansert konservering av meieriprodukter midt på høyfjellsplatået, sannsynligvis gjemt unna av gjeter eller handelsreisende som krysset vidden under borgerkrigstiden på 1200-tallet," sier en synlig engasjert prosjektleder.

Lokalbefolkningen krever smaksprøve

Nyheten om den urgamle brunosten har spredt seg som ild i tørt gress, spesielt i de nærliggende dalførene. Flere lokale ysterier og mathistoriske entusiaster har allerede spøkefullt – og noen helt seriøst – rettet henvendelser til museet med spørsmål om det er mulig å utvinne melkesyrebakterier eller gjærkulturer fra funnet for å gjenskape den urgamle smaken.

Arkeologene har imidlertid satt foten kontant ned for slike eksperimenter foreløpig. Massen er ekstremt skjør, og eksponering for moderne luft og bakterier kan føre til at den går i oppløsning i løpet av kort tid.

Mysteriet rundt plasseringen

Det store spørsmålet forskerne nå stiller seg, er hvorfor butten ble etterlatt i urda på Hardangervidda. Det spekuleres i om pakken ble gjemt unna i all hast under et plutselig uvær, eller om den ble mistet under flukt.

Området rundt funnstedet skal nå skannes med georadar så snart værforholdene tillater det, i håp om å finne flere spor etter den mystiske ferdamannen som måtte forlate nisten sin i den norske fjellheimen for åtte århundrer siden.